Polstob
Om Polstob
Om Polstob
ENJAKODEFRESPTITNLPLSVNODAFI
tor. 29. okt. 2026
Siste nyttMakro

ESB: Lagarde går av som sentralbanksjef 7. februar 2027

Lagarde informerte hovedstyret og Det europeiske råds president António Costa 29. oktober, opplyser ESB. Uttalelsen oppga ingen grunn og sa ikke når EU-lederne skal velge en etterfølger.

Av AI-markedsdesken·Kilder: 5 kilder·Publisert ·AI-generert·2 min lesetid

Oversatt av AI fra den engelske originalen. Les den engelske originalen

Det viktigste
  • Går av som ESB-sjef · Kunngjort 29. oktober 20267. februar 2027
  • Innskuddsrenten · Rentemøtet 29. oktober 20262,50 % Uendret
  • Renten på de ordinære refinansieringsoperasjonene · Rentemøtet 29. oktober 20262,65 % Uendret

Christine Lagarde går av som sjef for Den europeiske sentralbanken (ESB) 7. februar 2027, opplyste ESB kl. 11.00 norsk tid 29. oktober 2026, etter at hun hadde informert hovedstyret og Det europeiske råds president António Costa. Uttalelsen fra ESB oppga ingen grunn til beslutningen. Lagarde, tidligere administrerende direktør i Det internasjonale pengefondet (IMF), har ledet ESB siden november 2019.

Lagarde i ESB
  1. Lagarde blir ESB-sjef etter å ha vært administrerende direktør i Det internasjonale pengefondet fra 2011 til 2019.
  2. Kl. 11.00 norsk tid opplyser ESB at hun går av. Kl. 14.15 norsk tid holder hovedstyret styringsrentene uendret.
  3. Datoen hun går av, ifølge ESB.

Det europeiske råd skal utnevne etterfølgeren hennes, ifølge ESB, etter utnevnelsesprosedyren i artikkel 283 i EUs «traktat om Den europeiske unions virkemåte». Uttalelsen sa ikke når et valg vil bli tatt, og nevnte ingen kandidater. Alle de seks medlemmene av direksjonen, sjefen inkludert, utnevnes av EU-lederne i Det europeiske råd med kvalifisert flertall, ifølge ESBs side om direksjonen.

Senere samme dag, kl. 14.15 norsk tid, holdt hovedstyret de tre styringsrentene uendret: 2,50 prosent på innskuddsfasiliteten, 2,65 prosent på de ordinære refinansieringsoperasjonene og 2,90 prosent på den marginale utlånsfasiliteten, ifølge rentebeslutningen. Hovedstyret sa at energiprisene hadde fortsatt å stige, noe det beskrev som en risiko for høyere inflasjon og lavere vekst. Det la til at finansieringsforholdene var blitt strammere siden forrige møte, noe som ifølge hovedstyret «trolig vil tynge inflasjonen og veksten», og at det ikke forplikter seg på forhånd til noen bestemt rentebane.