Slik setter sentralbankene renten: dette er det Fed, ESB og Bank of Japan bestemmer

Fed, ESB og Bank of Japan holder alle rentemøter i slutten av oktober 2026, og hver av dem tar beslutningen i en egen komité og retter seg mot en egen dag-til-dag-rente. Rentekomiteen i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve, Federal Open Market Committee (FOMC), møtes 27.–28. oktober 2026, hovedstyret i Den europeiske sentralbanken (ESB) 28.–29. oktober og hovedstyret i den japanske sentralbanken Bank of Japan, Policy Board, 29.–30. oktober. Alle tre bruker også egne markedsoperasjoner for å få markedsrentene i tråd med beslutningen.

FOMC har 12 stemmeberettigede medlemmer: de sju medlemmene av Feds sentralstyre (Board of Governors), presidenten i New York Fed og fire av de 11 andre presidentene i de regionale sentralbankene, som roterer på ettårige perioder. Presidenter uten stemmerett det året deltar likevel i møtene og diskusjonen. Komiteen har åtte faste møter i året, der den gjennomgår de økonomiske og finansielle forholdene og bestemmer innretningen av pengepolitikken (kalender for 2026).

16. september 2026 stemte FOMC 12–0 for å heve målintervallet for federal funds-renten med et kvart prosentpoeng, til 3,75–4,00 prosent (skrevet som 3-3/4 to 4 percent i uttalelsen). Komiteen sa at økningen ville bidra til å få inflasjonen raskere tilbake til målet på 2 prosent. Feds oversikt over tidligere endringer viser den som den eneste endringen så langt i 2026; intervallet hadde vært 3,50–3,75 prosent siden 11. desember 2025.

I et Implementation Note samme dag hevet sentralstyret renten det betaler på bankenes reserver (IORB), og FOMC instruerte markedsavdelingen Open Market Desk i New York Fed om å gjennomføre markedsoperasjoner etter behov for å holde federal funds-renten innenfor det nye intervallet. Sentralstyret godkjente også en økning på et kvart prosentpoeng i renten på primærkreditt (primary credit rate). Alt fikk virkning fra 17. september 2026.

Repo-renten tilsvarer toppen av målintervallet, og tilbudsrenten for omvendte repo bunnen. De stående repo-operasjonene bidrar til å sette et tak på rentene, ifølge Fed. Av de tre pengepolitiske verktøyene Fed lister opp, har FOMC ansvaret for markedsoperasjonene, mens sentralstyret fastsetter diskontoen og reservekravene.

I euroområdet fastsettes pengepolitikken av ESBs hovedstyre, som består av de seks medlemmene i ESBs direksjon og sentralbanksjefene i landene i euroområdet. Hovedstyret tar rentebeslutninger hver sjette uke. Prisstabilitet er ESBs hovedmål, og hovedstyret sikter mot 2 prosent inflasjon på mellomlang sikt. ESB beskriver fastsettelsen av styringsrentene som sitt viktigste virkemiddel. Det er vanligvis de nasjonale sentralbankene som gjennomfører beslutningene, for eksempel ved å låne ut til forretningsbanker i refinansieringsoperasjoner.

De to andre styringsrentene ligger over den. Renten på de ordinære refinansieringsoperasjonene er det bankene betaler for å låne fra ESB i ukentlige operasjoner mot bred sikkerhet; renten på den marginale utlånsfasiliteten gjelder lån over natten, også mot sikkerhet. Siden 18. september 2024 har refinansieringsrenten ligget 0,15 prosentpoeng over innskuddsrenten, og den marginale utlånsrenten 0,25 prosentpoeng over refinansieringsrenten.

ESBs egen oversikt viser innskuddsrenten på 2,50 prosent med virkning fra 16. september 2026, refinansieringsrenten på 2,65 prosent og den marginale utlånsrenten på 2,90 prosent. Innskuddsrenten lå på de samme 2,50 prosent fra 12. mars 2025, før kutt førte den ned til 2,25 prosent fra 23. april 2025 og 2,00 prosent fra 11. juni 2025. Den ble hevet til 2,25 prosent fra 17. juni 2026 og tilbake til 2,50 prosent fra 16. september 2026.

Ifølge sentralbankloven (Bank of Japan Act) skal pengepolitikken rettes mot prisstabilitet, som et middel til å støtte en sunn utvikling i japansk økonomi. I januar 2013 satte banken et mål for prisstabilitet på 2 prosent, målt som tolvmånedersendringen i konsumprisindeksen. Beslutningene ligger hos hovedstyret Policy Board med ni medlemmer (sentralbanksjefen, to visesentralbanksjefer og seks andre medlemmer), som holder pengepolitiske møter åtte ganger i året, hvert over to dager, og avgjør saker med flertallsvedtak (oversikt over pengepolitikken).

Det hovedstyret bestemmer, er en retningslinje for pengemarkedsoperasjonene fram til neste møte. 18. september 2026 vedtok det med 7 mot 2 stemmer at banken skal «oppmuntre dag-til-dag-renten uten sikkerhet til å holde seg på rundt 1,25 prosent» (uttalelse), med virkning fra 24. september. Med det samme flertallet på 7 mot 2 satte det renten i den supplerende innskuddsordningen (complementary deposit facility), som betales på bankenes innestående i Bank of Japan utover pliktige reserver, til 1,25 prosent, og grunnlånsrenten (basic loan rate) til 1,5 prosent. Banken bestemmer deretter hvor mye penger den skal tilføre eller trekke inn i de daglige markedsoperasjonene, og hvilke instrumenter den skal bruke, for å oppfylle retningslinjen.

Fed beskriver en kjede som går fra federal funds-renten til andre kortsiktige renter, valutakurser, langsiktige renter og mengden penger og kreditt, og derfra videre til bredere størrelser som sysselsetting, produksjon og prisene på varer og tjenester. ESBs versjon er kortere: styringsrentene påvirker finansieringsforholdene og den økonomiske utviklingen, og bidrar dermed til å holde inflasjonen på målet.